attendeaugust

kilde

hvordan hadde alle filmene vi ser blitt uten soundtracket sitt? du veit, de tonene som forteller oss når noe spennende kommer til å skje, eller som kommer når mr. darcy endelig får sin elizabeth, musikken som setter hele stemningen - tenk å se en film uten alt dette. hvorfor tenker vi ikke like mye på soundtracket til vårt eget liv? de aller fleste er opptatt av musikk, det er sant, men musikken er for evig tilstedeværende - så altfor ofte blir den bare noe som går i bakgrunnen, mens vi snakker sammen i bilen, mens vi har en ørepropp i øret og lytter på en samtale med den andre, mens vi gjør mattelekser, mens vi leser, mens vi spiser - er vi blitt redde for stillheten? setter vi på musikk fordi vi ønsker å lytte til den, eller setter vi på musikk fordi vi er redde for stillheten, den ærlige, pinlige, fantastiske stillheten? smaker ikke mat bedre når du er sulten? er ikke den første vårdagen du ikke er tett i nesa fantastisk? kjennes ikke en klem bedre etter å ha vært sjuk og ensom og influensa-influensiert i ei uke?

trykk pause. prøv en dag i stillhet. ikke syng i dusjen. ikke sett på radioen ved frokostbordet, eller ipoden på bussen, ikke sett i ørepropper når du skal jobbe i norsktimen, ikke sett på tven som bakgrunn til middagen, ikke hør på den nye plata til foster the people samtidig som du leser avisa og la alle samtalene du har være den eneste lyden du fokuserer på når du har dem. så kan du komme hjem, sette deg ned på gulvet, og sette på ei plate, som f.eks denne.  lyder det annerledes?