20. april 2011

tjuendeapril


i dag har foreldrene mine vært hverandres i tjue år. det er lenge. hvor rart er det ikke, å skulle ha en person som har delt alt med deg, som har kjent deg så lenge, forstått deg så godt, at man ikke lengre har et klart skille mellom hverandre. at man har en felles historie, en felles framtid og en fellesnevner. deler av en selv som kun er til på grunn av denne andre personen. walt whitman skrev at "in order to fully understand a person, one must become the person". kanskje det er derfor det er noe helt spesielt med mennesker som har vært en del av oss så lenge, noe spesielt med mennesker som kan historiene dine utenat og veit hvilke filmer som rører deg og hvilke plater du liker best, fordi de har vært der med deg.

2 kommentarer:

  1. det er kjempelenge. halvparten er jo også lenge. selv om jeg fortsatt er forelska i kjæresten min synes jeg fem år også virker lenge, jeg, vi har bare halvannet bak oss.

    SvarSlett
  2. jeg vil ha det sånn en gang.

    SvarSlett