5. februar 2011

femtefebruar

17 - barndomsminne

det er ett spesielt barndomsminne som betyr mye for meg, fordi det har hatt så utrolig mye å si for hvem jeg er i dag og hvordan livet mitt har blitt. det er historia om hvordan jeg møtte min sol, som alltid har vært der, helt siden vi var rundt fem år. hun er en av de flotteste personene jeg veit om og jeg er så glad for at jeg fikk møte henne og for at vi har denne historia og utallige mange andre sammen.

<3
nora er fotografen

det blå huset jeg bor i nå, bodde jeg også i da jeg var fem år. og solveig flytta inn i det blå huset rett over veien for mitt, der det tidligere hadde bodd ei skummel jente med sort hår og en sort katt som pleide å klore meg og som jeg var redd for. solveig flytta inn dit med verdens fineste røde hår og rare kjoler og lange bein, men jeg turte aldri å si hei til henne, selv om mamma maste og maste. så etterhvert fikk solveig seg noen andre venner, og jeg synes de var så skumle, så jeg turte ikke gå å leke med dem. ved siden av huset til solveig er en lekeplass med et huskestativ, ei dumpe, ei sandkasse og et blått gjerde. solveig huska sammen med to andre jenter, og jeg så på dem fra terassen min. så bestemte jeg meg for å gå ned dit. da jeg kom ned på lekeplassen svikta motet, og jeg turte ikke gå helt bort til dem. jeg begynte å balansere fram og tilbake på det blå gjerdet, fram og tilbake, sikkert sju ganger, før solveig plutselig begynte å balansere etter meg. jeg veit ikke hvor lenge vi gikk sånn, bare balanserte fram og tilbake på det gjerdet uten å si noe til hverandre, uten å prate, bare gikk og gikk, i stillhet. så blei jeg plutselig modig og turte å si, helt enkelt skal vi leke sammen? og siden det har vi lekt sammen i tretten år.

9 kommentarer:

  1. så bra. kva er det du likte ved det? :)

    SvarSlett
  2. åh, dette var koselig! og det minner meg så himla mye om min bestevenninne! dette må jeg også skrive om en gang. snart.

    / ja! jeg smilte fra øre til øre hihi.

    SvarSlett
  3. Oh. Dette, det var himla fint. Ble helt rar i kroppen, det høres så bra ut.

    SvarSlett
  4. Å så koselig! Jeg har også bodd ved siden av en av mine beste venner hele mitt liv, det er så fint å ha venner som man har kjent veldig veldig lenge, det er noe spesielt med det selv om det er bra med nye venner også!

    Takk for kommentaren om malingen min forresten! Har egentlig aldri drevet noe særlig mye med hverken tegning eller maling, men har begynt med å ta en klasse med det dette semesteret og jeg syns det er veldig gøy! Veldig fin blogg du har! Bor du også i Frankrike altså?

    SvarSlett
  5. så gøy:) hva gjorde du her? jeg bodde også her i fjor, i montpellier og nå bor jeg i reims i champagneregionen.

    SvarSlett
  6. Ååå, det er noe av det søteste jeg har lest!

    SvarSlett
  7. Haha, jeg trudde først dere delte ei pipe på bildet.

    Jeg vil at noen skal skrive noe sånt om meg en gang.

    SvarSlett
  8. Så flott! Alle barndomsvennene mine har jeg vokst i fra, så jeg er veldig glad på dine vegne!

    - Regine

    SvarSlett