9. november 2010

niendenovember




det er november, og alle de små tingene betyr noe. som å ha noen som venter på deg ved skapene selv om du bruker evigheter på å komme deg gjennom haugen med bøker. eller noen som bærer veska di for deg noen meter, bare sånn, for å være snill. det å finne ei hvit skjorte som er akkurat den du trenger, og drikke peppermyntete. noen som klemmer deg slik at kulda opphører å eksistere, om enn bare for et øyeblikk. det er november, og jeg har begynt å gå med nøkkelen rundt arma fordi jeg mister den hele tida.

det er november, og jeg vil reise til paris og sitte på den lille indiske restauranten i latinerkvartalet og prate fransk. jeg vil kjøpe tusenvis av blader og klippe dem i stykker. jeg leser i bukowskis i mocking bird wish me luck og jeg tenger røde paranteser rundt det jeg liker best.

(a friend said,
”all ya gotta do is go out on the sidewalk
and lay down
somebody will pick you up
somebody will take care of you”)

det er november og jeg hører på richmond fontaine og jeg synes de er fine. (jeg leste om dem her) det er november, og det er ok. det er fint. 

4 kommentarer:

  1. Du skriver så utrolig fint!

    SvarSlett
  2. den indiske restauranten i latinerkvarteret likte jeg egentlig ganske godt! vi må tilbake dit. og ikke bare for å prate. hihi. (det kunne høres litt feil ut, men du skjønner hva jeg mener)

    SvarSlett
  3. Fint.

    Det er november og ejg skulle ønske jeg hadde fått meg en jobb by now. Det er november og det er kaldt, så vi henger bare i senga.

    SvarSlett