20. juli 2010

tjuendejuli

tolv timer, fire flyplasser, én roman og to spillelister. jeg har vært ute og reist i det siste. men nå er jeg tilbake tror jeg, jeg har kommi hjem (selv om det er omtrent en måned siden jeg kom hjem fra france, har jeg ikke egentlig landa enda. det er fortsatt klær over mesteparten av gulvet mitt, kofferten min har vært konstant halvveis utpakka og så pakka på nytt igjen, og jeg har ikke tilbrakt så mye tid på rommet mitt. det ligger fortsatt en halvmeter med post stabla i høyda på skrivebordet mitt, og jeg har ikke plass til keyboardet noe sted, men det ordner seg. jeg er tilbake nå. det jeg egentlig ville skrive om er flyplasser:

det er en underlig ro som fyller flyplasser, til tross for skrikende italienere, høytalere med gresk, utallige sikkerhetskontroller og passkontroller og de samme spørsmålene igjen og igjen. for hvis man setter seg ned, så ser man det: alle venter på noe. de er enten slitne eller spente, opprørte eller glade, men de venter på noe. det er en forening av tusenvis av mennesker som ikke har noe til felles, (kanskje bortsett fra destinasjon og avreisessted) annet enn at de skal reise et sted. jeg føler jeg blir kjent med disse menneskene ved å se på ansiktene deres og gjette hvor de skal, hvor de kommer fra. i dag så jeg ei jente som så ut som hun skulle hjem for første gang på lenge, i en begravelse. et annet par så ut som de skulle i bryllup, de smilte og det var en slags gnist i øynene deres, håp, inspirasjon. en liten asiatisk gutt kom bort og begynte å slå broren min på låret. broren min svarte med å slå seg selv på låret. så blei de sittende lenge å bare le og se på hverandre, mens den lille gutten slo og slo, i låret til broren min, på meg, på stoler, og han lo! han var herlig, men litt rar. han slo hodet sitt i en stol så han falt, men han fortsatte å le. dessuten var det en kjendis på flyet mitt til oslo! jeg er ikke så kjent med musikken til missy elliot, men det var kult fordetom. hvordan er sommeren?

1 kommentar: