19. februar 2011

nittendefebruar

det kan være en hvilken som helst dag, for eksempel en tirsdag, eller gjerne en mandag. en sånn dag du står opp tidlig og helst vil skrike til verden at, til og med sola sover jo lengre enn dette. slike dager pleier jeg å gå hjem og legge meg igjen. legge meg under dyna med en kopp te og en fin bok, og forsvinne til et annet sted, sånn at når jeg må tilbake til virkeligheten, er det som en reise det også. ellers så kan en sove. sove, slik at en kan våkne på nytt, stå opp på nytt, starte på nytt. hva skal til for å starte på nytt, akkurat nå? hva trenger du? et blankt ark i en notatblokk? et nytt kapittel? ei mjuk seng, et varmt bad, et kyss? jeg tenker på et sitat, på ei som sa i need something very life changing to happen very soon. og jeg tenker at når jeg våkner er alt annerledes. (det er helt ok).


hva gjør du når du trenger å forandre noe? 

5 kommentarer:

  1. Når jeg skal forandre noe, finner jeg ut hva jeg skal prioritere først, og konsentrerer meg om dette. Setter gjerne et 30-dagers mål for å oppnå det jeg vil, og deler opp i ukeplaner og dagsplaner. Og ikke glem belønningene, både på kort og lang sikt.

    SvarSlett
  2. Vakkert sitat. Jeg trenger det, veldig snart.
    . Det spørs veldig, kommer helt ann på dagen. Men det går vanligvis mange tekopper eller timer under dyna.

    SvarSlett
  3. det er sjelden jeg faktisk vil forandre noe. men ellers tar jeg meg tid, det er så ofte tid som skal til.

    SvarSlett
  4. SV: Tusen takk! For en gangs skyld noe dratt ut av mitt eget hode, hehe :)
    Fint sitat på deg og, det med noe livsendrende. Har det veldig ofte sånn selv, men siden forandring sjeldent går min vei pleier jeg å tviholde på at ting skal være akkurat som de var, haha. Med andre ord forandrer jeg generelt veldig lite på noe, men når jeg først gjør det er det spontant som bare det, ellers ombestemmer jeg meg. Synes det er veldig greit, egentlig :)

    SvarSlett
  5. Så fint du skriver -

    Jeg håper at når jeg virkelig trenger å forandre noe så vil jeg skjønne at jeg ikke kan forvente at endringen skal komme utenfra, av seg selv, men at jeg selv må skape den. Og kanskje må jeg skrive den først, og så sette den ut i livet.

    SvarSlett