poesi/handlingsreferat

åttendefebruar

2012-02-08T21:44:00.001+01:00

husker dere susan i narnia-bøkene? hun som hadde blitt så voksen, at når alle dro tilbake for å være med i det siste slaget, så ble hun ikke med? hun som var for opptatt med nylonstrømper og leppestift, og som lo av "barnelekene"? jeg var så utrolig sint på susan da jeg var liten. hun hadde magi(!); en hel verden med snakkende dyr og magiske frukter, der hun kunne være dronning og kjempe mot onde hekser og vinteren - et sted der alt kunne skje.

men i dag følte jeg meg som susan selv. jeg tenkte på noe jeg hadde lyst til å gjøre, en rask, impulsiv, lidenskapelig tanke. men før jeg i det hele tatt hadde rukki å bruke den fyrstikken av en idé til noe, hadde jeg blåst den ut selv. funni ut at det var umulig. bestemt at det var bedre å bare innfinne seg med å være kald enn å i det hele tatt prøve å tenne i peisen, fordi det sikkert ikke går. susan kunne få en magisk verden, men hun valgte å nøye seg med hverdagen. jeg husker hvor sint jeg var, men nå er jeg ikke sint lengre. jeg er takknemlig, fordi susan minner meg på hvem jeg vil være og hvordan jeg synes ting bør være. hun minner meg på å ikke si nei til magi. for kan vi ikke heller si ja til magi? ja til å prøve en ny kakeoppskrift og et nytt kyss og et nytt reisemål og en ny drink og et nytt fag og en ny forfatter, ja til oppdagelser, ja til eventyr; ja til å lage vårt eget narnia.

tredevtejanuar

2012-01-30T16:43:00.001+01:00

innerst inne tror jeg ville alle beundrer dem. noen vil kanskje ikke si det høyt, noen vil kanskje ikke innrømme det for seg selv, men jeg tror at hvis du spør hjertet, så vil det svare ærlig: vi vil være mer som dem som er friere enn oss. hjertet er født fritt, men vi fanger det. vi bygger vegger rundt det som ingen må rive ned. dører som vi låser for alltid. vi glemmer hvordan det var da vi stilte spørsmål om alt vi lurte på uten å føle oss dumme. vi glemte hvordan det var å være så nysgjerrig på livet at man aldri hadde lyst til å legge seg, hvordan det var å føle virkelig fryd over sommerens første is uten å tenke på hvor usunn den er, hvordan det var å løpe barbeint gjennom skogen på jakt etter de som har gjemt seg i gjemsel, eller bare på jakt etter nye eventyr. følelsen av å ta opp et helt nytt instrument, en gitar, en banjo, en mandolin, eller å sette seg ved et piano og føler at man skaper musikk, virkelig og ekte musikk, og det å synes det er vakkert bare fordi det er. kanskje vi glemte det en gang for lenge siden, fordi så mange andre viktige ting kom, vi gikk hånd i hånd med noen som ledet oss på de stiene de syntes var riktig for oss, og nå står vi her og tror at vi aldri kan komme tilbake. står her og hvisker bak ryggen på de som fortsatt kan hoppe i sølepyttene. men uansett om vi har glemt alt, så kan vi klare oss, så lenge vi husker én ting:

den eneste som stopper deg er deg selv.

tjuesjuendejanuar

2012-01-27T18:13:00.003+01:00

han forteller en vits, og du ler. det er den samme latteren og de samme ordene og dere snakker om de samme tingene. dere leser fortsatt samme type bøker, hører fortsatt på den samme musikk, han kan det du ikke kan og du kan det han ikke kan, og dere ser alt fra hvert deres hjørne av rommet - forskjellig. han er den samme, eller kanskje han er annerledes, øynene, smilehullet, latteren, ambisjonene, drømmene om å være en annen enn den han er og den spisse ironien. og du skjønner hvorfor du falt for ham, men når du reiser deg og går merker du det. at det ikke gjør vondt lengre. at du har vokst. og at kanskje det er ok at dere ikke kjenner hverandre lengre.

tjuefemtejanuar

2012-01-25T23:04:00.002+01:00

det er ikke alltid så lett. å være åpen; si det man tenker på til den man tenker på, skrive navnet sitt utenpå skolebøkene, rekke opp hånda og si ifra når man synes at noen er feil, tørre å drømme de største drømmene, ha ei utklippsbok med alle stedene man vil dra, være utrolig forelska, si til folk at de har pene øyne, pene hender, pene smil, at de får hjertet ditt til å banke fortere, si til ham at du ikke klarer å være venner fordi du vil noe mer, si hold kjeft når noen kommer for nærme, eller la noen tegne hjerter på hånda di. det er ikke alltid så lett fordi du slipper folk inn, du lar dem stille spørsmål ved deg og utfordre deg, det er slitsomt, det er stormfullt og en kan føle seg aleine.

det er på en måte lettere å legge den samme kabalen femtusen ganger selv om den bare går opp ca. 20% av gangene, det er lettere å bruke kleine smilefjes på fjesbok fordi du ikke tørr å si det du tenker på, lettere å ringe og legge på fordi du er redd, lettere å se på repriser av tv-serier fra 90-tallet og sove mye. for ingen kan ta deg da. men finnes det egentlig noen som drømmer om et overskya liv? om å aldri være verken varm eller kald, våt eller tørr, lykkelig eller ulykkelig? drømmer vi ikke om klemmer som varmer oss gjennom minusgradene, nakenbading på varme sommernetter, kyss i regnet, og noen til å holde hender med når det lyner?

gå ut i stormen. jeg tror det er verdt det.

tjueendejanuar

2012-01-20T18:37:00.003+01:00

en uventa klem
at mobilen lader ut akkurat i det du kommer hjem, så du rekker akkurat å høre ferdig det nyeste albumet til lykke li
cookies og te på kafé
en forventa klem
det er fredag

det er så mange grunner til å være lykkelig.

ellevtejanuar

2012-01-11T15:03:00.002+01:00

vi mennesker er laget for å strekke oss mot stjernene. vi bygger skyskrapere som er så høye at de nesten opphever tyngdekraften, men du hører aldri noen si at, det er bra nå, det er høyt nok. vi løper fortere, vi svømmer fortere, vi lærer mer, skaper mer, prøver mer, og vi strekker oss alltid mot mer kunnskap. i takt med universets ekspansjon er det som om vår hunger etter å vite noe, prøve noe, klare noe, vokser og vokser og vokser og vokser. det er fantastisk at vi aldri mister lysten til å utfordre oss selv, men noen ganger kan den lysten ta helt over. vi blir så fokusert på resultatene, på å måle og beregne og kalkulere, sammenligne og slå verdensrekorder, vi synes aldri det er høyt nok, og det gjør at vi glemmer noe av det som er viktigst; å legge seg på ryggen å se på stjernene - for er det ikke det som inspirerer oss? er det ikke det som gir oss motet til å klatre?

niendejanuar

2012-01-09T18:24:00.000+01:00

det er bra å kunne forsvare det man tror på, å kunne komme med mange argumenter, forklaringer, problemstillinger og argumenter. det er bra å kunne høre på spørsmålene folk stiller og svare på dem med åpent sinn. men noen ganger, noen ganger så møter du dem som er så ute etter å overbevise deg om at du tar feil at de ikke egentlig hører på hva du sier. de tar det ut av kontekst, vrir og vender på alt, og er så overbevist om at de har rett at du egentlig kan si akkurat hva du vil - de hører bare det de kan bruke mot deg. da er det ok å snu seg, det er faktisk ok å gi dem fingeren og gå - ikke alle fortjener tankene dine.

sjuendejanuar

2012-01-07T14:22:00.003+01:00

en ting som ikke er noe bra, er når en blir så sliten eller så trøtt eller så stressa, at man blir helt irrasjonell. at man begynner å svare frekt til noen som er hyggelig mot en. at en blir sint for alt og ingenting, og spesielt på en som ikke egentlig har gjort noe. kanskje man gråter fordi noe er så innmari uretteferdig eller fordi bussen ikke kommer eller fordi toget er forsinka eller fordi det er kaldt. det er den følelsen av at hele verden er i mot deg, at du alltid mister nøklene dine og aldri rekker busse, at ditt tog alltid er forsinka, eller at bilen er tom for bensin når den ikke skal være tom for bensin, at dvd-spilleren ikke vil spille av favorittfilmen din, at noen spiste middagsrestene du skulle ha til lunsj og at ingen skjønner noen ting. når den følelsen kommer da er det bare en ting å gjøre. kjøp sjokolade eller lakris og hør på wakey wakey til det blir litt bedre.

sjettejanuar

2012-01-06T14:08:00.002+01:00

2012. hver gang det er et nytt år, så tenker jeg på endring. det er som en naturlig reaksjon på det hele. plutselig må en skrive et nytt tall bakerst når en skriver datoer på prøver eller i dagbøker eller brev. plutselig er det en ny tid. og selv om ingenting egentlig forandres i løpet av de få sekundene der vi går fra ett år til det andre, så får det meg til å tenke at, men det kan jo det? for er det ikke et fint symbol? dette nye året? et symbol på at verden rundt oss endrer seg, på at tida går framover, på at vi forandres, og at vi kan være med på det? nyttår er en så fin tid til å sette seg ned og tenke på hvordan man vil leve livet sitt. steder man vil reise og mennesker man vil møte, ting man skulle ønske at man turte å si og ting man skulle ønske at man kunne slutte å si. jeg synes nyttårsaften er den fineste merkedagen i året. da kan man tenke på at alt det fantastiske man har opplevd, på alle menneskene man har møtt, på gutta man har forelska seg i, på konsertene man har vært på, på de gangene noen har tatt hånda de fordi de trengte det, eller fortalte en vits som du var den eneste som kunne forstå, sommernetter på hvite strender, late dager, dager du løp rundt og rakk alt du skulle, kyss, og på alle de gangene du har lagt deg med en god varm og trygg følelse. men best av alt kan du tenke på alt du skal oppleve. på stedene du skal se, på det pianostykket du endelig skal lære deg, på det brevet du skal sende, på det du endelig skal få ut av hjertet og ned på papiret eller ut i lufta - du kan tenke på deg, deg i framtida. like vakker som alltid, men modigere, sterkere, gladere. for det er det nyttår handler om, i hvert fall for meg.

femtendedesember

2011-12-15T18:36:00.000+01:00

a hundred songs to save your life

(sånn i tilfelle noen trenger det i dag. eller en annen dag.)

sjettedesember

2011-12-06T21:59:00.001+01:00

det er en sånn dag hvor du hører de første tretti sekundene av ca 1386 sanger før du finner en du har lyst til å høre på, hvis du er så heldig. det er for stille og for bråkete samtidig. du koker te også glemmer du å drikke den. du kler på deg og av deg og på deg fordi du kan ikke bestemme deg for om den genseren er fin eller ikke. du finner ikke brillene dine. yndlingsboka di er bare trist. du orker ikke se på film. orker ikke legge deg tidlig. orker ikke gjøre lekser. orker ikke rydde rommet. orker ikke tegne, orker ikke skrive, orker ikke puste. alt er spørsmålstegn, og alt virker så fjernt. det er som om du har havnet i feil multivers og plutselig er du den versjonen av deg selv som du ikke liker og du skjønner ikke hvordan du skal komme deg tilbake. hva gjør du da?

fjerdedesember

2011-12-04T20:40:00.001+01:00

det er desember, og de prøver å lure oss. de prøver å fortelle oss at det er stress og penger og hvor mange forskjellige kakesorter som er viktig. la oss ikke høre på dem ok? la oss høre på den musikken vi liker, uansett om det er kleine mariah carey julesanger eller korn som covrer jingle balls eller the beach boys som synger om sommer og kyssing. la oss gi bort gaver til de vi har lyst til å gi bort gaver til, gaver fylt av kjærlighet og omtanke og kanskje ingen penger eller mange penger alt etter som. la oss drikke julete og se på love actually. la oss ta tilbake jula!

jul for meg er pepperkaker og julete, love actually og bridget jones, punkrock-covers av julesanger, tilbakeblikk, masse bøker, fint gavepapir og julekort, luer og skjerf, familie, pepperkaker og mange klemmer. hva er jul for deg?

tjuesjettenovember

2011-11-26T12:56:00.001+01:00

That is the fear: I have lost something important, and cannot find it, and I need it. It is fear like if someone lost his glasses and went to the glasses store and they told him that the world had run out of glasses and he would just have to do without.

god idé: lese looking for alaska enda en gang
dårlig idé: tenke at det går fint å lese den på jobb fordi jeg klarer det uten å gråte. (jeg klarer det ikke.)

tjuefemtenovember

2011-11-25T16:27:00.001+01:00

hvorfor gjøre i dag det du kan utsette til i morgen? det er et slagord mange lever etter, inklusive meg selv fra tid til annen. men noen ganger, så innser du at det kanskje ikke er den beste idéen. nå har jeg akkurat brettet sammen en hel haug med purringer (ikke mine egne, heldigvis) og det fikk meg til å tenke; for i hånda hadde jeg et håndfast bevis på at å utsette ting sjelden lønner seg. den vonde samtalen du gruer deg til å ta? det kommer til å bli ille, men du kommer til å føle deg så mye bedre etterpå. papirarbeidet? selvangivelsen? ja, det er kjedelig, men når du er ferdig så trenger du ikke tenke mer på det - i det hele tatt! ubetalte regninger fører til purringer, og purringer betyr at du må betale mer enn det du egentlig skulle - slik er det med det meste annet også, bare at du bruker mer tid/energi/hvasomhelst og kanskje ikke alltid penger. det er mange ting det er sånn med. teoriprøven til serfikatet og det å brette sammen resten av de purringene er gode eksempler. men nå skal jeg begynne. for nå skyene av ting du må, bør og skal gjøre forsvinner, så ser du alt mye klarere.

attendenovember

2011-11-18T15:21:00.001+01:00

jeg er ikke alltid så glad i vinteren (aldri), så jeg trenger litt hjelp til å overleve. hvis du trenger litt hjelp til å overleve du også, så kan du jo høre på denne:

à moins vingt, il faut se rechauffer par les oreilles

syttendenovember

2011-11-17T20:58:00.001+01:00

når jeg kommer hjem, etter skole eller jobb eller fest eller kjærlighet, så sitter det en katt på trappa mi og venter på meg. og uansett hvor trøtt jeg er, hvor dårlig tid jeg har, hvor mange minusgrader det er ute; uansett hva, så bøyer jeg meg ned, tar henne i armene mine, kysser henne og forteller henne hvor glad jeg er i henne. vi er så flinke med dyrene våre. vi mater dem, klapper dem, gir dem kjælenavn, løfter dem opp, klemmer dem, elsker dem - og vi forteller dem det hver dag. tenk hvis jeg var like flink med alle jeg er glad i. til å fortelle dem hvor glad jeg er i dem, uansett hva.

sekstendenovember

2011-11-16T16:28:00.001+01:00

det var en gang det ikke betydde noe om det du gjorde var bra eller flinkt eller fint. husker du det? gleden av å sette seg foran et piano og la fingrene danse over tangentene og høre på alle lydene og tenke at du lagde musikk, like vakker og ektefølt som enhver symfoni, og du var så glad og så stolt. tusenvis av tegneblyanter som tegner sauer og regnbuer og trær og du ler av det nå, for det ligna jo ikke, men herregud, så gøy det var. alle menneskene vi var glade i uten å trenge å si det, alle gangene du løp og fikk skrubbsår og ødela favorittkjoler og klipte håret på dukkene dine og knuste lekebiler. hoppe opp og ned til musikken. skrike. le. strikke skjerf med tusen hull og gå med dem som de var verdt tusenvis av kroner (de er jo det) fordi du har laget det selv. når blei det slik at vi lot de andre bestemme hva vi var flinke til og ikke? når blei det slik at vi glemmer å gjøre det vi elsker i frykt for at det ikke er bra nok? kanskje du ikke er kunstner eller fotograf eller forfatter eller syerske eller proff fotballspiller, men faen heller, hvis du liker det - gjør det!

sjuendenovember

2011-11-07T17:11:00.001+01:00

entusiasme: entusi|as'me -n (også utt ang-; fra gr, av en-theos 'med gud i seg', jf ateisme) henrykkelse, sterk begeistring, iver, glød vise e- for saken / e-n dabber av / han gjorde det uten e-

poesi/handlingsreferat

åttendefebruar

tredevtejanuar

tjuesjuendejanuar

tjuefemtejanuar

tjueendejanuar

ellevtejanuar

niendejanuar

sjuendejanuar

sjettejanuar

femtendedesember

sjettedesember

fjerdedesember

tjuesjettenovember

tjuefemtenovember

attendenovember

syttendenovember

sekstendenovember

sjuendenovember

tjuefemteoktober

tjuetredjeoktober

attendeoktober

ellevteoktober

tiendeoktober

femteoktober

fjerdeoktober

tjuesjuendeseptember

tjueførsteseptember

tjuendeseptember

nittendeseptember

attendeseptember

syttendeseptember

femtendeseptember

trettendeseptember

ellevteseptember

niendeseptember

sjuendeseptember

femteseptember

fjerdeseptember

tjueniendeaugust

tjuesjuendeaugust

tjuesjetteaugust

tjuendeaugust

attendeaugust

syttendeaugust

tiendeaugust

tjueførstejuli

tiendejuli

tredjejuli

tjueandrejuni

femtendejuni

tiendejuni

sjettejuni

tredjejuni

tjueniendemai

tjuefjerdemai

tjueførstemai

femtendemai

ellevtemai

niendemai

sjuendemai

femtemai

tredjemai

tjueniendeapril

tjueåttendeapril

tjuesjuendeapril

tjuesjetteapril

tjuefemteapril

tjuendeapril

fjortendeapril

tolvteapril

tiendeapril

åttendeapril

sjetteapril

femteapril

tredjeapril

førsteapril

trettiførstemars

trettiendemars

tjueniendemars