21. juli 2013

tjueførstejuli



i kjelleren ligger den eldste dagboka mi, fylt av et stressa pikehjerte og rotete håndskrift. det jeg bekymra meg for da er de samme små tingene som fremdeles stjeler sekunder av gleden min hver dag, å være bra nok, flink nok, effektiv nok. jeg var et bekymra barn. nå er jeg heldigvis en litt mer ubekymra voksen, litt gladere, litt sterkere, for dette har jeg lært: slitte hårtupper betyr ikke noe, slitt neglelakk betyr ikke noe, karakter a, b eller c trenger ikke bety noe, om du er over eller underpynta til festen betyr ikke noe, om du sier jeg liker deg og ikke får høre det tilbake betyr ikke noe, om du tryner på dansegulvet betyr ikke noe - det som betyr noe er å ta telefonen når venninner ringer med kjærlighetssorg, å ha nok penger på konto til eller fine venner som kan spandere bringebæris når sommernorge overrasker, å tørre og stupe fra flytebrygga, å si nei når du mener nei og ja når du mener ja!, kysse tilbake selv om du er redd, se seg i speilet usminka og med bustete hår og si hey hottie, å finne noen og sovne inntil, å lære seg og sove aleine, musikk, men viktigst av alt det å kunne si fuck it, gi slipp selv om ikke alt er i orden i dag heller, ta på seg badedrakt og starte en vannkrig eller krølle seg inntil en varm kropp og kline - for de gode dagene blir liggende i hjertet og sole seg, mens bekymringene som stjeler så mye tid, blir ofte helt glemt etterhvert.

4 kommentarer:

  1. Jeg har så utrolig mange dagbøker med bekymringer fra barneskolen. Jeg blir litt satt ut når jeg blir klar over det, fordi jeg husker først og fremst bare gode opplevelser fra barndommen. Det er ganske fint at hukommelsen er selektiv på den måten.

    Jeg jobber også med å senke skulderne, og jeg blir gradvis bedre på nettopp det. Akkurat nå prøver jeg å akseptere at jeg ikke er i full sommerjobb - sier til meg selv at det er OK å jobbe 2-3 ganger i uka.

    SvarSlett
  2. :)

    Jeg tenkte på dette i dag, hvordan det blir å se tilbake på dagbøker som bare handlet om guttevalper, og etter hvert litt om menn, og nå handler de mye om at livet ikke handler om menn, men om alt annet. jeg var også et bekymret barn, og er nå en litt mindre bekymret voksen(men fortsatt litt barn, da).

    SvarSlett
  3. dette er så fint og så bra!

    SvarSlett