fjerdeapril

jeg trives bedre på en restaurant der jeg bare har lyst på én dessert på menyen, enn i en buffet med alle mine favorittdesserter. i den første er jeg garantert å være fornøyd med valget mitt, mens i den andre er det lettere at jeg ender opp med å angre på at jeg ikke valgte noe annet, eventuelt spise 10 desserter og bli kvalm. noen ganger blir jeg overveldet av muligheter, dager som er tomme og kan fylles med hva som helst paralyserer meg og gjør det vanskelig å gjøre noe som helst, fordi hver gang jeg tenker at "jeg kan jo spille piano" så kommer tanken om "eller jeg kan tegne" og sirkelen fortsetter slik at det blir vanskeligere å velge en ting. i dag har vi så mange muligheter, vi kan besøke omtrent alle land i verden hvis vi har penger til flybiletter, vi kan studere alt fra nanoteknologi til arkeologi, vi kan velge mellom stadig flere aktiviteter, ikeamøbler og skomodeller, og i alt dette tror jeg vi innimellom glemmer å tenke på alt vi får oppleve og istedet henger oss opp i det vi kan gå glipp av. i dag lå jeg i sofaen overveldet av alt jeg kunne finne på, og ble liggende til en følelse av rastløshet og frustrasjon boblet under huden og gjorde meg varm og tung i hodet. så jeg snørte på meg joggeskoene, gikk ned til vannet, satt meg på en stein og kastet fiskesprett akkurat som amélie i le fabuleux destin d'amélie poulain, og da jeg kom hjem satt jeg igjen med følelsen av at, det er ikke så viktig hvilke av de hundre tingene jeg har lyst til jeg gjør, det viktige er å starte med en av dem, og så fortsette. det skal jeg prøve å huske.