6. mars 2013

sjettemars


jeg var alltid et nattbarn. øvde meg på å rulle fotsålen langs gulvet sånn at jeg kunne gå nærmest lydløst i trappene, opp fra første til andre til tredje etasje og inn i tvstua for å snike til meg en ekstra klem, et par scener fra et tvprogram eller noen ekstra minutter i våkenhet før mamma eller pappa sendte meg ned igjen, under dyna med en lommelykt jeg fant i kommoden i gangen, skiftet batterier som jeg fant i pappas kontorskuff og lå oppe med bøkene. så ble jeg eldre, leggetid ble avviklet og jeg leste hele romaner i løpet av natten, sa god natt og satt på en film, lagde kaffe etter midnatt, fikk en plutselig trang til å skrive ei novelle, en oversiktlig kreativitet som kommer om natten, som om de kaotiske drømmer trenger seg ut i bevisstheten. nå er jeg mer og mer et morgenmenneske, liker å snike meg opp tidlig og inn i dusjen mens alle andre fremdeles puster tungt, ta på leppestift og være ute av døra og inne på biblioteket først, eller kanskje skrive tre dikt og drikke te før sola har stått opp, men innimellom låner jeg natten tilbake, legger meg i senga med ei bok som kom i posten, skriver ut en eller ti sider i notatboka og skisserer ned idéer, og fremdeles er det noe forførende med det å våkne opp med for få timer under øyelokkene, skru ned temperaturen i dusjen med sju grader for å våkne skikkelig og ha kaffe istedetfor te til frokost, for akkurat som tidlig om morgenen er det noe magisk å se ut på stillheten natten bringer med seg, kjenne hvordan verden stopper opp og den sier til deg du har tid, det kommer til å gå bra. 

1 kommentar:

  1. ja, akkurat sånn er så fint. (du skildrar det perfekt)

    SvarSlett