ellevtejuni

framtida. det er som vi tilegner den så mye mer betydning enn de andre tidene vi lever i, fortida og nåtida. det er i framtida vi plasserer bekymringer, drømmer, håp og mål. og selv om det er blitt sagt at imagining the future is a form of nostalgia, så er det noe magisk ved det å drømme seg bort til fargerike italienske byer, til romantiske ferier der en går hånd i hånd, til dager med rosa hår og dager med høye sko og høy musikk og dansefaktor, til sommer, til høst, til vinter, til vår. det er ok å drømme om framtida så lenge en ikke glememr at det er i nåtida vi egentlig lever, det er i nåtida vi velger veien, det er i nåtida vi kjøper flybillettene til den ferien vi gleder oss til, det er i nåtida vi må gi kjærlighet til de rundt oss og smile, for det er ikke alt man kan planlegge. det som skremmer meg er hvor mange bekymringer som får plass i framtida. hvordan en kan sitte og ha det så fælt fordi hva hvis vi krangler, hva hvis vi glir fra hverandre, hva hvis jeg ikke får råd, hva hvis jeg ikke får den jobben, hva hvis. - for hva hvis alt går helt bra, og vi har brukt så mye tid, så mye rom vi kunne fylt med glede, til å felle tårer over imaginære problemer? som min søs sier, de fleste bekymringer blir aldri noe av.

pust ut. senk skuldrene. spis jordbær. drøm deg vekk. det ordner seg.