syttendeseptember

kilde

jeg har alltid hatt en fascinasjon for det abstrakte. det overnaturlige. det teoretiske. det tekniske. som lange matematiske formler man strengt tatt ikke trenger i hverdagen, men som har en egen, komplisert skjønnhet. koder, anagrammer, ordspill, symboler, teorier, store spørsmål, det kompliserte er sjarmerende og forførende på en helt egen måte.

men i dag slo det meg hvor mye glede det er i det enkle og praktiske, og hvor viktig det er. hvis du er sliten, utmattet, redd og usikker, så hjelper det kanskje ikke at du har skrivi 1000 ord mer på den romanen du ikke er sikker på om blir noe av, eller sett på den oppgaven du ikke skjønner i to timer i strekk. men det praktiske, det synes, og det gir deg følelsen av å ha fullført noe. hvis dette er en sånn dag hvor du føler at du ikke får til noen ting, en sånn dag som legger seg over deg med tunge vinger og lukker himmelen igjen og gjør at du er redd for å stå opp av senga, tenk på den følelsen du får rett etter å ha vasket huset eller tømt vaskerommet eller endelig å ha malt den vinduskarmen du begynte på i fjor sommer. også gjør du noe slikt. eller du tar et fotografi, dekorer veggene dine, mal et maleri, skap noe. du utretter noe du kan se tilbake på ved dagens slutt og tenke at; dét har jeg i hvert fall fått gjort.