15. mai 2011

femtendemai

kilde

er det ikke rart, å være redd for å gjøre det man egentlig ønsker? det er som å elske havet, men ikke tørre å bade. ikke tørre å la seg føre av strømmen, la seg dukke under og se en annen verden, fordi man er så redd for å miste pusten. så redd for å miste pusten at selv ikke i ett enkelt sekund vil en la seg selv synke ned, slappe av, bli en ført av noe annet enn fornuft, av instinkter - du veit at du ikke drukner, men tanken på selv det minste ubehag gjør at pulsen fra hjertet begynner å strømme i motsatt retning av vannet, innover, og det er tankene som tar over. disse tankene som skal gjøre alt til logikk, selv det som er minst logisk av alt. disse tankene som forklarer deg hvorfor du absolutt, på ingen måte, aldri, kan bare la deg slappe av, bare la deg føres. disse tankene som vil ha oss til å glemme følelsene, som vil ha oss til å klatre ned fra ti-meteren og inn i komfortsonen. ja, det er skummelt, men ingenting gjør deg sterkere enn følelsen av å ha hoppet.

3 kommentarer:

  1. Så fint, så fint, så fint

    SvarSlett
  2. så sant, så sant. Det er sånn det er. Det er så utrolig flott når man de få gangene overvinner frykten, klarer å gjøre det man var redd for. Hopper 10meteren, og erfarer at det var kjempegøy.

    SvarSlett