 |
| kilde |
det er rart hvor mange egenskaper musikk har. den riktige plata kan få en til å innse at man egentlig er skikkelig forelska i fyren man har ungått i ukesvis, at man egentlig er sur på ei venninne, fortsatt er lei seg etter å ha mista et armbånd, at man savner noen, at man har det bra, eller at man har det dårlig. musikk gjør at jeg kommer i ontakt med en annen del av meg selv, det er som om jeg kan sette på en plate og plutselig så åpner det seg ei bok i hdoet mitt, ei bok med snirlig håndskrift som forteller meg hva jeg skal gjøre, den timen, den dagen, den måneden, dette året - ei bok full av visdom og inspirasjon. akkurat denne plata fungerer som en slags tidsmaskin. jeg blir ikke trøtt når jeg hører på den, jeg blir ikke sulten eller tørst, - all energien min samles og det er som om tida stopper, og jeg vil bare skrive, bare skrive elelr tegne eller skape, og det er som om det ikke finnes noe annet, det er som om rotet på stuegulvet fordamper og regningene jeg burde betalt blir mindre viktige, for i tidsgapet denne musikken fyller rommet, finnes det bare tanker og andre verdener. det er ganske fint.
Du er flink! Blir alltid glad når jeg leser det du skriver, eller bare har bilder av fine ting!
SvarSlettSånn er det, ja. Det er en Regina Spektor-sang som får meg til å bli sur på bestevenninna mi, simpelthen fordi jeg hørte den på bussen en gang hvor vi var sure på hverandre for sånn... uhm, 5 år siden. Det er veldig rart. Også er det de som alltid gjør meg glade, fordi det skjedde fine ting på den tiden jeg pleide å høre på dem.
SvarSlettdu er så veldigveldig fin. musikk er også ganske fint, og jeg tenker ofte at den redder meg litt fra meg selv og alle de dumme tankene. magisk.
SvarSlett