førsteapril

hjertet er fantastisk. jeg pleier å tenke på det som et hus; et stort herskapshus med flere fløyer. banksy har malt på veggene i gangen, og i alle rommene er det vinyl-spillere som spiller gamle og nye plater. det er ikke ryddig der inne, men det er ok. dersom hjertet mitt hadde vært et hus hadde det vært et eget rom til alle jeg elsker og er glad i. noen rom har sorte vegger, det spilles tori amos der og det er ødelagte jenter som kanskje en gang var meg som hviler der inne. de blir sterkere. noen rom har tusen farger, de har malingsspann som blir helt over gulvene, de har bøker som stables opp over veggene og de spiller for eksempel architecture in helsinki eller lcd soundsystems, man kan gå dit for å danse eller bare glemme alt det andre man skulle gjøre. det fineste med hjertet er hvordan det aldri blir fullt. overaltifra dukker det opp nye plater man vil lagre i seg, nye setninger man vil tatovere på hjerteveggene, bilder man aldri vil fjerne fra netthinna, og mennesker man ikke kan være seg selv uten å ha møtt - og det er alltid plass til dem. det er alltid plass til mer kjærlighet.