noen ganger vil jeg være ei asiatisk jente som ligner litt på hun som skriver dette, eller på noen helt andre. kanskje hun ikke ligner på noen. hun har et langt og eksotisk navn, og på ryggen har hun tatovert favorittkapittelet sitt i looking for alaska, det står med bitteliten skrift over hele ryggen, slikt at når hun soler seg om sommeren, så ser den helt svart ut. hun tar stygge polaroidbilder og limer dem under bordene på alle kaféene hun frekventerer, på dem skriver hun hemmeligheter eller drømmer eller dikt. noen ganger drikker hun kaffe, men aller helst drikker hun en sur iste eller tranebærsaft. tranebærsaft fra rødvinsglass. hun er ganske hipster, med brune briller og rare hatter. hun pleier å ta trikken til kjæresten sin, og hun pleier å tegne hjerter inni hendene sine. hun er egentlig ikke flink til noen ting, men hun er innmari kul, og hun ler med hele kroppen.
kanskje dere føler det samme noen ganger? kan dere ikke fortelle litt om noen dere vil være, i så fall?
Jeg føler meg sånn veldig ofte. Det er så vanskelig å fortelle om det med få ord. Jeg har så mange...
SvarSlett. Men, ofte når jeg våkner vil jeg være Nikita. (Det er derfor jeg valgte det navnet til bloggen. Selv om ordene aldri kunne kommet fra Nikita) Hun har sort hår og er ikke redd for noen ting i hele verden. Hun kan tusenvis av sitater utenatt, og hun drikker aldri kaffe, men ofte pepsi fra kaffekopper. Polaroidbildene hun har tatt danner et mønster på veggen hennes, og der henger det også to gitarer (selv om hun ikke spiller gitar) og en bass. Hun har en vegg dekket av solbriller, hun sitter ute på kafé selv om det er -20, drikker vin klokken 10 om morgenen. Hun er sterk og selvstendig og litt vanskelig å komme inn på, selv om hun er sosial og prater med alle.
Du er så fin <3
SvarSlettNoen ganger skulle jeg ønske jeg var en gutt med tynne håndledd. En som kunne gå med rød topplue og ha et kompass i jakkelomma og være litt hipster, men også være en person som vet hvor nord er. Som noen ganger bare går i en retning bare fordi den er.
Jeg tror han spilte masse Playstation som liten, og noen ganger går han med rosa kjole fordi det er kledelig.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var ei lita jente som spilte på en alt for stor gitar. Den har samme farge som håret hennes, gyllent, brunt, eller noe midt i mellom. Hun har et blått smykke som hun aldri tar av seg. Hun er ikke redd for å ta seg selv seriøst.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var Tiana fra The Princess and the Frog. Noen ganger skulle jeg bare ønske jeg var en Ingrid. Eller en Marie. Jeg føler meg ikke egentlig som noen av delene.
(Men det er greit å være en Ingridmarie, antar jeg.)
jeg vil bare si at jeg syns dette innlegget er fantastisk, og jeg vil egentlig gjerne svare, men så får jeg det ikke helt til, i alle fall ikke nå. ja.
SvarSlett