tjuetredjefebruar

hell litervis med sand på timeglasset

det er snart to år siden jeg lagde mitt første mixtape til ei som er så redd for tid, med denne tittelen. det er også navnet på den første kråkesølv-sangen jeg noensinne hørte. noen måneder senere gikk jeg inn en platebutikk og stoppa opp ved denne plata, ene og aleine fordi jeg synes det var noe av det fineste cover-arten jeg hadde sett. det tok noen sekunder før jeg trakk parallelen mellom det tynne, enkle, vakre pappomslaget, og den fantastiske sangen på mixtapet. når jeg innså at åh, det er jo dem, så kjøpte jeg den, selvsagt.

da jeg så dem live på hove i fjor hadde jeg sikkert hørt plata tjuetre ganger, eller mer. albumet er som en magisk liten verden med et stille opprør, en rolig protest, og djupe tanker pakka inn i mjuke tekster. men kråkesølv svevde enda høyere enn skyene de lå på, da de ga ut plate nummer to. det er den vakreste cover-arten jeg har sett i mitt liv, de viser at plateomslag virkelig er kunst, og innholdet er også fantastisk.

bomtur til jorda, heter den, og den har tekster jeg kjenner meg enda mer igjen i, og tanker jeg synes enda flere trenger å høre. hvis du har en dag der det kjennes ut som om alt går for fort, så synes jeg du skal holde pusten litt, og høre igjennom de elleve sporene, mens du ser igjennom alt du kan finne inni plateetuiet. kråkesølv gir deg følelsen av det finnes andre som er litt sinte på verden en gang i blant, og de gir deg følelsen av alt kan bli bedre. det er den typen musikk som får det stille i hodet ditt, som skyller igjennom deg og fjerner nervene fra skuldrene dine, og legger igjen mjuke spor og nye tanker; de minner deg på hva som er viktig og gir deg følelsen av å høre på en stille slagkraftighet - et slag uten kaosog skrik og kontekst, men et som legger igjen spor.

hell litervis med sand på timeglasset

har du lite te overs og gir mæ masse
da ska du få se at æ kan pass inn her
men inntil den dagen ska æ vær pirat