 |
| kilde |
jeg forsøker å leve så i øyeblikket at savn blir en dynamisk følelse. dere veit, sånn at istedetfor å gå rundt med mange små hull i magen hele tida, så kommer det heller et skikkelig gap en gang i blant. jeg savner frankrike og menneskene der. jeg savner å drikke bringebærøl på fredager og skrive brev til de her hjemme. jeg savner matte på den franske måten. jeg savner smykket mitt som forsvant i menneskehavet på en nattklubb. jeg savner london. jeg savner hove og festival og sommeren og det å være skikkelig forelska. jeg savner mennesker jeg pleide å dele hjertesaker med, som plutselig blei noen andre, som plutselig ikke var mine lengre. også savner jeg ham jeg ikke har møtt enda.
jeg savner deg!
SvarSlettjeg savner hele den frankrikestemningen. jeg savner og lengter etter steder jeg ikke har opplevd enda, og ting jeg ikke har gjort. og så savner jeg deg
SvarSlettHvordan er matte på den franske måten?
SvarSlettmonica: matte på den franske måten er relativt lik den norske måten, en finner jo fram til samme svar, men de har en ordenssans og en struktur uten like, de har egne tegn og egne paranteser for alt, som gjør at når en regner geometri og ligninger og funksjoner, så blir alt mye ryddigere, mye renere å se på, og det savner jeg i kaoset av beviser og oppsettsmåter i r-matten.
SvarSlett