da jeg reiste hjemmefra var broren min lavere enn meg. vi delte samme skostørrelse, nesten (36), og jeg kunne ikke stjele jakkene hans eller skjortene hans, fordi han var så altfor liten. han hadde akkurat begynt på ungdomsskolen. og det er litt sånn jeg glemte å savne. jeg glemte å savne ham, jeg skreiv ikke brev til ham, og tida fløy forbi. og nå er jeg hjemme igjen, og han som er her er et hode høyere enn meg, han har strukki seg like lang som vinternettene, skoene mine får plass inni hans og jeg stjeler genserne hans, og jakka, og de lilla buksene. for plutselig låner han platene mine og spiller bassgitar, plutselig diskuterer vi musikk og filosofi. han lærer meg om roma, historie og latin, jeg lærer ham om algoritmer og fransk, og vi skriker om politikk og livet. han holder rundt meg når jeg gråter, og jeg holder rundt ham når han trenger det, og jeg er så utrolig glad i ham. og jeg er glad jeg kom hjem igjen, glad at vi har noen år til hvor han kan være en fantastisk person og ikke bare lillebroren min som alltid har tyggis og lager pannekaker til frokost. for søskenkjærlighet er så fint.
(kilde)
serr dere høres ut som verdens største genibarn, men det visste jeg forsåvidt at dere var fra før av :P :) Savner deg Mari <3! Du får hilse :P
SvarSlettElisabeth
Enig med Wera på den altså! <3<3
SvarSlettdu vet jeg begynte å gråte litt nå...? <3
SvarSlettåh <3
SvarSlett